Mads Erik Tveraa

2. tenor, tørrmatansvarlig, pyrotéchnique, saunaboss

Født i Nord-Norge, Nordland, Vefsn, "Inst i Vefsnfjorn", Mosjøen, fødestua på Mosjøen Sykehus ved keisersnitt, studerer denne kjekke Nordlendingen Sivilingeniør innenfor Tekniske Geofag. Man kan umulig unngå å elske tørre geologiske vitser og sjekkereplikker. Dessuten er det digg å være nærme naturen og lære om hva som skjer under oss, hevder han.

Da han startet i TSS hadde han aldri hørt om Pirum, så da de sparket opp døra under øvelse ble han overrasket. Dog på en positiv måte, skal vi tro ham. Likevel følte han ikke det første semesteret at dette var noe jeg ville, selv om det så utrolig gøy ut. Opptaket skjedde, og fire av de han kjente best fra karantenekoret hans ble tatt opp. Jeg tenkte selvsagt ikke mer over det i starten, men etter hvert som man følger Pirum gjennom mer enn bare ett semester, og ser hva de gjør gjennom et helt år, prater med extro og de man kjenner godt som er med, innser man fort at dette er noe man virkelig vil være med på, sier Mads. Og det var nettopp det han gjorde. Høsten 2015 kom, han skrev seg straks opp på opptakslisten.

Pirum har hatt god nytte av denne musikalske fyren, og når vi spør ham det fins noen instrumenter han klarer å skvise noen hyggelige toner ut av. Mads strammer seg opp og uten å puste nevner han i fleng: Munnharpe, blokkfløyte, bulgarsk sekkepipe, både gitar, bass, piano, sang og trompet i band (mest sang), og drevet med utøvende sang på musikklinja, gitar og piano som tilleggsinstrumenter der (samt spilt en del i etterkant) og sist men ikke minst syv år med trompet i korps/janitsjar. Og hvem har vel ikke skeiet ut med en og annen candisse, selv om det på langt nær kan måle seg med Georg.

Før ølen på Sangern tok knekken på ham, var Mads også en dreven atlet. Han var nordnorsk mester i innebandy to år på rad (vgs), toppscorer og poengkonge ved flere anledninger for Mosjøen innebandyklubb. Ett år som manager for NTNUI innebandy H3. «Ellers noen andreplasser seriemessig fra aldersbestemt fotball. For ikke å glemme alsderdersbestemete førstplasser både i skiløp og terrengløp (én i hver, der ingen andre stilte mot)».

Pirulogen var på den late siden og ba Mads fortelle en historie eller to som historikere kunne være interessert i å sirlig skrive ned i støvete bøker ingen noen sinne leser. Med enorm glød svarer han: «Var 7 år gammel og var på besøk hos tanten til stefaren min, som er frisør, med søskenbarnene mine og søstra mi. De skulle få sveiset en slik farget stripe hver i håret, som var veldig populært på den tiden. Jeg, som ikke fikk det siden jeg var gutt, ble veldig misunnelig for at jeg var den eneste som ikke fikk det. Ble snurt, begynte nesten å grine og klagde helt til jeg fikk viljen min og også fikk stripe i håret. Kjempefornøyd gikk jeg bort til speilet og ble kjempefortvilet, jeg så ikke ut. Gikk og furtet i noen timer, før jeg fikk frisøren til å ta den ut igjen. Kunne selvsagt ikke vente til jeg kom hjem og heller gjort det selv for å spare meg noe av skammen.

En annen historie er fra da jeg jobbet på Bunnpris i Mosjøen, dette er fra da jeg var 17. Jeg var på jobb lørdag formiddag og sto på bakrommet og pratet med nestsjefen om at jeg skulle på fest på kvelden, og at det ble smud å bli ferdig. Jeg skulle i tillegg på jobb dagen etter, men det var ikke før kl 15 så det skulle ikke bli noe problem. Festen kom, og en halv flaske rom gikk på høykant etter å ha tømt en liter med Kalinka. Husker ikke stort mer enn at jeg våknet kl 13 dagen etter, dårlig som av en annen verden. Sendte melding til hun jeg skulle jobbe med og nestsjefen at jeg var blitt syk og ikke kunne jobbe allikevel. Jeg hørte ikke mer fra nestsjefen før kl 1530, da ringte han meg og sa at han visste at jeg hadde vært på fest dagen før og at jeg hadde med å komme meg på jobb, for hvis ikke skrev han oppsigelsesbrev på stedet. Skal si jeg var rask med å komme meg på jobb. Da jeg møtte opp hadde heldigvis nestsjefen dratt igjen, så jeg slapp å møte vreden hans. Selv om jeg kom meg på jobb, skal det sies at de to første timene satt jeg og ropte på elgen, før jeg klarte å være produktiv på noen som helst måte.»



Tilbake